Med ønske om en åpen jul og et ærlig nyttår

Mørket har senket seg over Bergen, og trær, bygninger og by lyses opp av julelys i alle farger. I år kan vi også skimte lyslenker i form av hjerter flere steder i byen. Hjertene skal sende signaler om kjærlighet og håp i en litt annerledes førjulstid. For mens regnbuer og teksten «alt blir bra» skulle få oss gjennom den lange våren, er det lyslenker i form av hjerter som skal få oss gjennom mørke dager og en høytid preget av smitteverntiltak, begrensninger og avstand. Ni måneder har gått siden regjeringen innførte de mest inngripende tiltakene i Norge i fredstid, og etter så lang tid skulle man tro at vi hadde vent oss til tanken om at hele dette året ville bli preget av annerledesheten.

For året har vært langt, og mange av oss har måtte gi slipp på mye møteplasser og fellesskap som ellers gir oss både glede og krefter til å være hele oss selv, i en verden som ikke nødvendigvis er tilrettelagt for at vi skal kunne være det. Mange av oss trenger ekstra krefter når vi nå går inn i en høytid preget av tradisjoner og normer. For mens noen av oss forbinder julen med familietid, julekos og kjærlighet, så er dette en tid som for mange kan være krevende. Vi har i den siste tiden blitt bombardert med budskapet om å holde oss mest mulig isolert slik at vi kan feire julen med store familieselskap. Men hva med alle som ikke har noen å møte i julen? Som nå sitter ekstra ensom i adventstiden i påvente av en  juletid hvor de ikke har noen å møte likevel. Eller de av oss som ikke feirer høytiden, eller som har andre tradisjoner og som i disse fortellingene havner utenfor fellesskapet vi snakker så varmt om.

Mental Helse opplever årlig en økning i antall henvendelser på julaften.

En kartlegging fra den amerikanske organisasjonen National Alliance on Mental Illness viste at 64 prosent av personer med kjente psykiske lidelser opplever en forverring i forbindelse med høytiden. Det føles forståelig; er du ensom i august, er sannsynligheten høy for at du føler deg ekstra ensom i en høytid hvor fokuset på familie og venner er stort. Aldri før har høytidens budskap om felleskap stått sterkere, og aldri før har så mange kjent seg så alene. Dersom høytid for deg er synonymt med familietid hvor du må bruke uendelige mye krefter på å skjule din identitet i frykt for avvisning, eller en tid hvor du opplever å ikke bli anerkjent som den du er, er det klart at dette bidrar til en negativ psykisk helse. Det er ikke vanskelig å forstå hvorfor Mental Helse årlig opplever en økning i antall henvendelser på julaften.

I år har Mental helse allerede opplevd en 30 prosent økning i antall henvendelser i perioden juni til oktober, sammenlignet med i fjor. Hvordan vil da årets julefeiring og høytid bli? Når de arenaene mange av oss møter vår selvvalgte familie er pålagt til å holde stengt. Når julemiddagen blir en ensom affære på sykehjemmet, eller familiesamlingen i år må foregå uten hun ene tanten som alltid støtter deg og anerkjenner hvem du er. Når høytiden for mange nå blir preget av isolasjon, ensomhet og avstand fra de man er glad i. For noen av oss blir det også julen uten menneskene pandemien har røvet fra oss. Juletiden vil for mange av oss bli en vanskelig tid. Det må vi være åpne om.

Brekker du foten vil du få hjelp øyeblikkelig, men får du en psykisk knekk vil hjelpen være langt unna.

Selv kunne jeg ha skrevet om hvordan trening og løping i byfjellene har hjulpet meg gjennom den mørke og innestengte høsten, fullstappet av motiverende sitater om hvor viktig trening er for den psykiske helsen. Og det er den jo selvfølgelig, men sannheten er at jeg er en av mange som har måtte ty til profesjonell hjelp for å sortere tankene i denne perioden. Det er ikke noe jeg skammer meg over å fortelle, heller tvert imot. Jeg er stolt over at jeg har anerkjent at jeg har hatt behov for noen å snakke med, og at jeg har tatt grep for å ivareta min egen psykisk helse i en krevende periode. Men jeg er fullt klar over at jeg er både heldig og privilegert som har kunnet oppsøke profesjonell hjelp, da det både er kostbart og ofte innebærer flere måneders ventetid før man får hjelp. Denne ventetiden vil ikke føles noe kortere i en tid hvor vi er tvunget til å være fra hverandre, når våre sosiale tilbud uteblir og våre møteplasser holdes stengt. Tvert imot. Den er lang, mørk og tung. Og selv om vi gjerne kan skimte lyset i enden av tunnelen, er mye av hverdagen vår nå preget av så mye usikkerhet at det lyset føles uendelig langt borte. Vi trenger tiltak som bidrar til å få enda flere gjennom denne mørke tiden. For brekker du foten vil du få hjelp øyeblikkelig, men får du en psykisk knekk vil hjelpen være langt unna. Med mindre du kan betale selvfølgelig. Slik kan vi ikke ha det.

Mitt juleønske for psykisk helse

Derfor er mitt juleønske dette: Å se regjeringen kalle inn et samlet pressekorps til nok en pressekonferanse. Men denne gangen skal det ikke handle om smittetall, coronatiltak eller vaksiner. Det skal være en seanse hvor statsministeren og hennes statsråder gir oss tiltak og anbefalinger for den psykiske folkehelsa. De skal fortelle om millionene som nå skal pøses inn i sektoren for psykisk helse, som vil bidra til å gi et tilbud til alle med et behov. I etterkant av pressekonferansen vil Bent Høie skrive et nytt flammende Facebook-innlegg om hvordan neste sommer faktisk kommer. Ikke bare for disse middelaldrende mennene som kjøper karbonadedeig, men også for enda flere unge. Dette fordi vårt psykiske helsevern har blitt styrket, og enda flere har fått den hjelpen de har behov for.

Mens jeg venter på at mitt ønske blir oppfylt vil jeg uttrykke en takknemlighet til alle de som nå skal tilbringe høytiden med å ta vare på andre. Enten det er den observante sykepleieren som setter frem regnbueflagget på sykehjemmet for å skape en etterlengtet følelse av tilhørighet for alle, eller våre skeive venner hos Regnbuetelefonen og Ungdomstelefonen. Takk til alle hos Kirkens Bymisjon som serverer varme måltider til de som trenger det, og til de frivillige hos Mental Helses hjelpelinje som denne julen vil bidra til at flere mennesker får oppleve neste sommer.

Jeg ønsker dere en riktig god jul. Og er ikke julen god, så ønsker jeg deg noen du kan snakke med.

 

Joakim Aadland
Festivalsjef
Regnbuedagene i Bergen

X