Hva har den nye diagnosen å si for kjønnsbekreftende behandling i Norge?

I 2018 fjernet Verdens Helseorganisasjon (WHO) diagnosen “transseksualisme” fra den psykiatriske diagnoseboken, og erstattet det med den nye diagnosen“kjønnsinkongruens”. Kjønnsinkongruens beskrives som et manglende samsvar mellom opplevd kjønn og tildelt kjønn ved fødselen, og finnes i et nytt kapittel i diagnoseboken som handler om seksuell helse.

I praksis gjør denne endringen at transpersoner ikke lenger er klassifisert som psykisk syke. Men hva har denne endringen å si for personer som søker medisinsk behandling for å kunne leve i tråd med sin kjønnsidentitet? 

I det offentlige helsevesenet er det i dag krav om langvarig psykiatrisk utredning i spesialisthelsetjenesten for den som søker slik behandling. Mange opplever avslag på behandling, og særlig blant de som definerer seg utenfor den binære kjønnsmodellen. Dersom man blir avvist av Rikshospitalet for å gjennomgå kjønnsbekreftende behandling har man ingen muligheter til å anke denne avgjørelsen, slik man har i våre naboland. 

Vil diagnoseendringen fra transseksualisme til kjønnsinkongruens bidra til en kursendring i Norge, og kan vi tilby personer med kjønnsinkongruens helsehjelp vi faktisk kan være stolte av?

Hva slags helsehjelp trenger egentlig de av oss som bryter med normer for kjønnsuttrykk?

Regnbuedagene inviterer fagpersoner og personer med erfaring fra helsetjenestene for å diskutere hva den nye diagnosen vil bety.

CC: Gratis