I det siste er det tatt en rekke grep som skal sikre større representasjon og mer inkluderende byrom. I Bergen skal alle nye gater nå skal kalles opp etter kvinner, byen får også Norges første regnbueplass, og den skeive bevegelsens grand old lady Kim Friele blir hedret med en egen benkestatue i sentrum av byen. Flaggloven blir nå også endret, slik at Regnbueflagg vil kunne vaie fra Bergens flaggstenger under Regnbuedagene i Bergen. 

Utviklingen blir hedret av mange, men også møtt med motstand. Noen vil hevde at det er mange menn som fortjener å få en gate oppkalt etter seg. Andre vil hevde at bare det norske flagget bør vaie fra kommunens flaggstenger. Regnbuedagene i Bergen heier på mangfoldet, og ønsker å debattere hvilke grep vi må ta for at hele byens mangfold skal føle seg representert i byrommet.

For er det egentlig nok å vedta kvinnenavn på gatene? Hva med en plan for å forevige navnene til personer som bryter med kjønnsnormene? Og kan vi i det hele tatt påstå at vi har et inkluderende byrom hvis deler av byrommet ikke er tilgjengelig for de av oss med funksjonsvariasjoner?

CC: Free